Publik
Alle kilder

Institutt · Nærings- og fiskeridepartementet

Havforskningsinstituttet

Forskningsinstitutt for hav, fiskeri og akvakultur

Siste fra Havforskningsinstituttet

  1. Nyhet

    Havforskingsdirektøren: Fiskeforvaltningen må bli mer fleksibel og forsiktig når havet endrer seg raskt

    • Havforskningsinstituttet (HI) sier at fiskebestandene i norske farvann er halvert siden toppåret 2013. Direktør Nils Gunnar Kvamstø mener vi ikke lenger skal fiske mest mulig, men best mulig.
    • Han vil ha raskere endringer i politikk og forvaltning, slik at næringen får stabile rammer og slipper store svingninger.
    FiskeriForskningKlima
    + 7 punkter til i appen
  2. Nyhet

    Skreibestanden har falt kraftig siden 2013 fordi rekrutteringen svikter – forskere vil ha lavere fisketrykk

    • Skreien (torsken i Barentshavet) var på topp i 2013. Nå er bestanden mellom føre-var-nivået og det kritiske nivået. Siden 2006 har det blitt langt færre unge fisk som vokser opp til 3 år og blir med i den voksne bestanden.
    • De fleste årene får gytefisken nok yngel som overlever det første halve året. Men for få overlever lenge nok til å bli fiskbare.
    FiskeriForskningKlima
    + 7 punkter til i appen
  3. Nyhet

    Varmere Barentshav og makrell gjør ettåringene til flaskehals for skreibestanden

    • En ny studie fra Havforskingsinstituttet (2026) tyder på at et varmere Barentshav er en mulig hovedårsak til at for få unge skrei vokser opp. Det har skjedd de siste 15 årene, selv om det var rekordmange gytefisk på 2010-tallet.
    • Ettåringene er det svake leddet. Varmere hav kan være bra for voksen skrei, men færre ettåringer overlever, og færre blir derfor med i den voksne bestanden.
    FiskeriForskningKlima
    + 7 punkter til i appen
  4. Nyhet

    Kråkebollar og hetebølgje endrar arktisk tareskog, og forskarane vil ta vare på tareskogen Noreg har

    • Havforskar Karen Filbee-Dexter seier at Kongsfjorden på Svalbard ligner stadig meir på kysten av Nord-Noreg. Forskarane kallar dette borealisering: Arktis mister det arktiske preget sitt og blir meir lik det varmare, atlantiske nord.
    • I september 2026 var vatnet 3–4 grader varmare enn normalt på 10 meters djup. Ei hetebølgje i havet hadde vart i to månader.
    FiskeriForskningKlima
    + 7 punkter til i appen
  5. Nyhet

    ICES anbefaler nullfiske av nordsjøtorsk i 2027, alternativt maks 8 574 tonn

    • ICES (det internasjonale havforskingsrådet) gir to råd for nordsjøtorsk i 2027: ikke fisk noe, eller fisk høyst 8 574 tonn til sammen. Det gjelder Nordsjøen og nærliggende havområder: vest for Skottland, Skagerrak og den østlige engelske kanal. Det samme todelte rådet kom i fjor.
    • Torsken i Nordsjøen består av tre underbestander som gyter på ulike felt i første kvartal. Resten av året blander de seg og blir fisket sammen. Derfor er det vanskelig å forvalte dem under ett, sier havforsker Bjarte Bogstad.
    FiskeriNatur
    + 4 punkter til i appen
  6. Nyhet

    ICES rår til nullfiske av augepål i Nordsjøen for tredje år på rad

    • ICES er det internasjonale havforskningsrådet. Det anbefaler at det ikke fiskes augepål i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat fra 1. november 2026 til 31. oktober 2027. Det er tredje året på rad med dette rådet.
    • Det har kommet få unge fisk av augepål fra 2023 til 2026. Bogstad sier at bestanden sannsynligvis likevel ikke blir stor nok i 2027, selv om det ikke fiskes.
    FiskeriNatur
    + 1 punkt til i appen
  7. Høringssvar

    HI: Havbruk til havs må ikke øke belastningen på villaksen, og bør startes trinnvis

    • Havforskningsinstituttet (HI) mener oppdrett til havs ikke må gjøre det verre for villaksen enn det er i dag. Det betyr lite smitte og få rømninger. Dette står i høringssvaret til Nærings- og fiskeridepartementet.
    • Mange villaks dør av lakselus fra oppdrettsanlegg, og det har kommet få laks til norskekysten i mange år.
    FiskeriForskningHavbruk
    + 7 punkter til i appen
  8. Nyhet

    ICES tilrår om lag 10 prosent lågare kvote for pigghå i 2027 og 2028

    • ICES (det internasjonale havforskingsrådet) tilrår å fiske maks 20 124 tonn pigghå i 2027 og 20 478 tonn i 2028. Det er om lag 10 prosent mindre enn rådet for 2026, som var 22 594 tonn.
    • Det blir fiska langt mindre enn rådet tillèt. I 2025 vart det fiska 4961 tonn pigghå i Nordaust-Atlanteren, medrekna fisk som vart kasta over bord. Det seier bestandsansvarleg Aurélien Delaval.
    FiskeriNatur
    + 4 punkter til i appen
  9. Nyhet

    HI-forsker Florian Berg tatt opp i akademi for unge forskertalenter etter gjennombrudd på sildegenetikk

    • Havforsker Florian Berg ved Havforskningsinstituttet (HI) er tatt opp i et nettverk for unge forskere med høyt renommé. HI mener det er en stor ære.
    • Han anslår hvert år hvor mye sild, brisling og annen fisk det er i havet, og hvor mye som kan fiskes uten å skade bestandene. Dette brukes når HI gir råd om kvoter.
    FiskeriForskningHøyere utdanning
    + 7 punkter til i appen
  10. Nyhet

    Økosystemtoktet fant lite lodde i Barentshavet for andre år på rad

    • Forskningsskipene «Johan Hjort» og «Helmer Hansen» har undersøkt de viktigste områdene der lodde beiter på norsk side av Barentshavet. De fant lite lodde, noe forskerne hadde ventet etter et svakt 2025.
    • Som i fjor var det lite lodde nord på Storbanken, der det vanligvis er mye. Russiske skip melder om lite lodde i øst også. Russiske tall er ikke klare ennå.
    FiskeriForskningNatur
    + 4 punkter til i appen

Følg Havforskningsinstituttet i Publik

  • Vi sjekker Havforskningsinstituttet hvert 20. minutt, døgnet rundt.
  • Hver ny sak kokes ned til et sammendrag på opptil 12 klare punkter.
  • Du får push-varsel i appen i det øyeblikket noe nytt publiseres.
Følg kilden i PublikGratis å komme i gang.
Havforskningsinstituttet på nett